Tuesday, August 31, 2004

Babij jar

Av alle de bandene som kom ut av Oslos pønke miljø på 70 tallet, er vel Babij jar det mest undervurderte. Mens de andre i størst mulig grad så mot den Engelske pønken for inspirasjon, så Babij jar mot USA og den opprinnelige pønken. Dette er nok også hovedgrunnen til at bandet falt mellom alle stilrettninger. Ikke ble de pønk nok for pønkerne og de var alt for harde for rocke folket. Slikt blir det Muzakk artikkel av.

Det hele startet i 79, etter at Paul Værlien (vokal) ble sparket fra legendariske Hærverk i desember 78. Ett band han var med å starte. Han fikk med seg Carl Ivar "Sid" Delingsrud (gitar) og startet ett navnløst band. Med seg fikk duoen Johs Bøe (gitar), Lars Haga (bass) og Michael Krohn (trommer, samtidig i Kjøtt). Disse debuterte med en lang versjon av "Sweet Jane" (av deres forbilder Velvet Underground) på Venstres hus i Oslo på en 1 mai konsert i 79. Noen øvinger senere bryter bandet sammen og duoen Dælingsrud og Værlien må finne seg nye musikanter. Krohn fortsatte i Kjøtt og senere i bl.a. Raga Rockers og solo under en rekke navn. Bøes skjebne er ukjent, mens Haga flyttet til Texas, USA.

Duoen tar navnet Babij jar etter en kjent massakre i Sovjetunionen under andre verdenskrig, hvor 30 000 mennesker døde. I løpet av sommeren og høsten 79 får de med seg Per Biørn Amundsen (gitar) Rolf Bakken (trommer) og Ole Einar Olsen (bass, ex Oslos urpønk band Left Overs og Diskotek rabiat.). Disse debuterte som Babij jar på Lysthuset i Oslo på lille juleaften 79. Denne konserten ble etterfulgt av hyppige spillinger i Oslo og omegn utover vinter/vår 80. Fra en av disse spillingene er bidraget på 1) hentet fra. To andre spillejobber fra denne perioden, samt ett øvingslokal opptak er i utdrag med på 3). På denne tiden fikk de kontrakt med undergrunnsselskapet Zado Records. På den labelen kom 2) ut våren 81. Denne har blitt en liten kult klassiker. Musikalsk er dette rå amerikansk punk et sted i grenselandet mellom Stooges og Velvet Underground.

Året etter blir de i en kort periode utvidet med Arne Johansen (synth, ex Hærverk). Han blir i løpet av våren 82 erstattet med Kristin Hirsch (synth, ex Burnt Sierra). Også hun sluttet i løpet av våren og dukket senere opp i Spacelings (i lag med Ole Olsen m.fl.) og i Willy B. Review. Før året var over var også Stephan Udbjørg (synth) innom. Med han spilte de inn bidraget til 4). Senhøsten 82 ble så Tori Børsum Liseth (synth) fast medlem. Dette oppsetet av bandet varte helt fram til 85 og innspillingen av 6). I mellomtiden spilte de sporadiske konserter. utdrag fra en av disse ble tatt med på 5). På denne tiden spilte Olsen også for Norske gutter, hvor bl.a. Michael Krohn medvirket på enkelte utgivelser.

Under innspillingen av 6) sluttet Liseth for å bli erstattet av Ole Randhers-Pehrson (synth). Omtrent samtidig som Liseth slutter, forlater også Olsen bandet. Han blir erstattet av Bjørn Rølla (bass, ex Blaupunkt). Dette fører til at Liseth, Pehrson, Olsen og Rølla medvirker på utgivelsen. Dette oppsetet spilte noen konserter for å promotere albumet, før de innledet ett samarbeid med Caroline Frogner. Dette samarbeidet ble til en multi media forestilling, bygget på Bertolt Brecht og Kurt Weill sine komposisjoner. Til denne forestillingen hadde de tre ekstra innleide vokalister. Forestillingen hadde sin urfremføring på Hennie Onstad kunstsenter på Høvikodden, før den ble framført på rockeklubber, fengsler og ungdomsklubber.

I 86 er de tilbake i studio for å spille inn ett konseptalbum om en tysk soldats opplevelser på østfronten under andre verdenskrig. Gjør bare oppmerksom på at dette IKKE er en hyllest til nazi regimet, verken direkte eller indirekte, så er den missforståelsen feid av banen. Platen fikk svært god kritikk i pressen, med ditto minimalt salg og få spillejobber. Fra 9) ble det også gitt ut en 7" singel i form av 8). Etter en del turneringer tok de en pause høsten 87. De ble samlet igjen høsten 89 for en jubileumskonsert i Oslo på lille juleaften 1989. Akkurat på dagen 10 år etter at de konsertdebuterte. Etter dette tok de nok en pause uten aktivitet fram til dags dato, men der det er liv er det håp.

Etter "oppløsningen" har ikke medlemmene gjort seg noe særlig bemerket på utgivelser. Værlien gikk i kompaniskap med Joachim Nielsen som spilte inn "If I Had" til samlealbumet Den akustiske gitarliga (DAG 1) lp 88. Delingsrud erstattet Willy B. i Crawdaddy Simone og spilte med dem til oppløsningen i 89. Ellers har begge spilt i flere band som ikke har gitt ut noe. Pehrson og Rølla har begge senere vært innom Electrobugs mm. Bakken har senere dukket opp i en utgave av Raastoff og spilt i bandene Jelly, Karva røkk og Sicus. Værlien senere solo artist og gitt ut albumet Lost Victory. På denne opptrer naturlig nok Værlien selv på alle låtene. I tillegg har han med seg både Bakken, Delingsrud og Randers-Pehrson. I lag med Ole Olsen startet Værlien bandet Wonderful World samtidig som han sporadisk var i studio for å gjøre soloalbumet ferdig. Med Wonderful World ga Olsen og Værlien ut et albumet Firestorm Red for Voices Of Wonder hvor Randers-Pehrson medvirker som studiomusiker på to låter. De hadde også noen låter på samler som Voices of Wonder ga ut og en låt på Tonos årlige samle CD "Big Fish From Norway" (NMS CD2) 93. Etter dette startet Værlien Paul`s Formula som nylig ga ut sitt debutalbum. I Paul`s Formula spiller også Gunnar Mo (ex Liliedugg mm) som også har spilt i Streethawks. På deres album Streethawks (Rolling Records RR101) cd 96 er Randers-Pehrson med som gjestemusiker på tangenter.

Diskografi;

1) "Donk donk" (live) på samleplaten Sjokk rock (Torpedo plater 000103) lp i grønn vinyl 80
2) Ice Age//Babij jar/From Here To Eternity (Zado Records Z 002) 7" ps 81
3) "Purple Haze" (live 16/5-81), "Sister Ray" (live 19/10-81) og "Derrick" (øvingslokale opptak) på samleren Hits (Hits) mc 82 (Utgitt av daværende platebutikk De rezke i Oslo)
4) "Anvil Of Victory" på Zink zamler (Likvider LIKV 4002) mc 82. Utgitt i 500 nummererte eksemplarer.
5) Låter på samleren I samfunnssalen Arbeidersamfunnets Pl. 1 fredag 10/2 (Great Fun) mc 84 (bootleg ?)
6) The Night Before (Uniton U 026) lp m/innercover 85
7) "Bodyguard Of Lies" på samleren Norge 1985 (Nye takter KASSETT NO 1) mc 85
8) Gazing At Asia/Axetime, Swordtime (Uniton LTD US-01) 7" ps 86
9) Stalingrad (Uniton U033) lp 86
10) "Ice Age" på samleren Powerpearls Volume 4 (PEARL 4) lp 99 (bootleg)
Det finnes en rekke bootleg opptak på mc i tillegg til denne diskografien.

Også denne linken burde interessere; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7

Av Tore Stemland

Kilder; I hovedsak Per Biørn Amundsen (stor takk), 79 kriser #8, Nye takter 26 mars 86, Jan Bruusgaard og Paul Værlien.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i cd-r fanzinen Æ VEIT DA FAEN Æ #1 (aug 2004), men er her oppdatert og "påført" linker.

6 comments:

Anonymous said...
This comment has been removed by a blog administrator.
Anonymous said...
This comment has been removed by a blog administrator.
Anonymous said...
This comment has been removed by a blog administrator.
Anonymous said...

Babij Jar var et interessant band! Husker de gutta der....de minnet om en sulten ulveflokk..
Ikke kjedelige!

Paul said...

Vi var ganske sultne en stund...ellers må jeg si at Gunnar ville blitt veldig overraska over å få vite at han spilte sammen med oss...

Anonymous said...

Howdy. lp'en Stalingrad og første plata er virkelig store ikke bare i norsk sammenheng. Tittellåta fra singelen Babij Jar gir meg gåsehud hver gang den spilles. Bra jobba!! Paal